Fødehistorien til lillebror
Da jeg var i Haugesund i uke 37 fikk jeg beskjed om at jeg var veldig moden. Det var mykt og fint, og jeg hadde 1-2cm åpning. Og hodet lå langt nede i bekkenet og var så godt som festet. Gyn spøkte med at hun ikke skulle ”ta hinna mi”, så jeg skulle få komme meg hjem..
Oioi tenkte jeg. Kan det skje allerede?? Så spennende! Selv om jeg helst ikke ville føde i januar, pga det er så mange i familien som har bursdag da, så håpte jeg jo litt allikevel ;)
Så nå begynte ventetiden.. og jeg ventet og ventet.. Hadde litt murringer innimellom, men de gav seg..
Ul-terminen var 4.februar, mens min termin var 2.februar (jeg visste når jeg hadde el). Og siden jeg fødte på min termindag forrige gang, regnet jeg jo med det denne gangen også, hvis ikke før..
Men termindagen kom, og den gikk, uten noe tegn til rier.. Jeg begynte å bli frustrert. Masse unødvendig venting pga forhåpningene gyn gav meg :( Hadde til og med prøvd en del triks selv for å sette i gang, men ingenting..
Dagen etter terminen (min) hadde jeg time til jm. Vi fikk snakket en del om ting som var viktige for meg ang fødsel og amming. Og så tøyde hun meg. Hun sa at murringene jeg hadde hatt siden Haugesund ikke hadde gjort noe for seg, og hun var heller ikke helt enig i den optimistiske målingen til gyn.. Men nå hadde hun i alle fall løsnet hinnen og tøyd meg til 3cm, så nå var det bare å holde meg litt i bevegelse og vente..
Etter middag gikk jeg, Stian og tullemor en liten tur på området. Men det så ikke ut til å hjelpe noe særlig..
Rundt 22-tiden begynte jeg å få litt murringer.. Hoppet i badekaret og lå der en stund, mens murringene fortsatte. Når klokka nærmet seg 23 (ferdig å bade) begynte jeg å ta tiden, og da var murringene uregelmessige med ca 12 min mellomrom.
Sendte Stian iseng, og satt selv på bv og msn og snakka med to venninner. Da klokka ble rundt halv 12 - 12 ble murringene sterkere, og jeg kjente straks igjen riefølelsen fra forrige fødsel. Nå var det på tide å legge seg og se om jeg fikk meg litt søvn. Nå lå riene med ca 7 min mellomrom og varte ca 1 min, men ennå litt uregelmessige. Jeg la meg ca kl 1, og forventet nesten at riene skulle avta litt, siden det gjerne er vanlig..? Men nå tok de seg opp og ble ganske regelmessige med 5 min mellomrom, og varte ca 1 min.
Kl 2 vekket jeg Stian og sa at jeg trodde det var på tide at vi skulle gjøre oss klar. Han mumlet søvnig: ”Er du sikker?” ” Er de regelmessige?” Hehe, tydeligvis en trøtt kar som ikke ville stå opp :)
Sendte mld til mamma og ba henne komme opp. Hun var her ca kvart over 2 og vi var klare til å reise med en gang. Det første mamma sa når hun kom var ”du har ikke rier, du.” Det viste tydeligvis ikke i ansiktet mitt. Men nå kom riene tettere og det var på tide å dra. Turen til sykehuset på ca 35min var ikke noe særlig behagelig!!
Når vi ankom sykehuset ble det en del stoppepauser på veien opp til 7etg som er fødeloftet. Da vi kom opp måtte jeg på do første, og når jeg kom ut var det en jm som kom imot oss fra vaktrommet. Jeg spurte om hun hadde plass til oss, og de hadde 1 ledig rom igjen. Heldigvis! Hadde veldig lite lyst til å føde på fødeavdelingen.. Jm var dansk og var faktisk den samme som tok imot oss ved forrige fødsel, også på nattskiftet :)
Vi gikk inn på rommet. Snakket litt, og så sjekket hun meg. Da hadde jeg 5-6cm åpning, så vi ble ikke sendt hjem igjen ;) Dette var ca kl 3.
Hun var overrasket over hvor godt jeg tok riene, og spurte Stian om jeg alltid var sånn når jeg fødte, hehe :)
Så fikk jeg Klyx, og hun begynte å tappe i badekaret for meg.
Mens vi ventet på at badekaret skulle fylles opp stod jeg og holdt meg i en benk og vugget hoftene fram og tilbake. Det hadde jm sagt var bra for å få ned hodet. Men når jeg gjordet det fikk jeg ikke noe pause mellom riene, så det var ikke lenge jeg holdt ut. Gikk oppi badekaret ca kl 4. Riene ble sterkere og jeg begynte å kjenne at det ikke var lenge til trykketrangen kom til å melde seg. Jm satte seg på en krakk ved siden av badekaret og tok frem strikketøyet. Vi pratet og ble bedre kjent mellom riene. Det var jammen godt med kaldt vann med isbiter, og en kald klut på pannen når det nærmet seg slutten. Og det var deilig å være vektløs i vannet når riene kom.
Etter 1 time i vannet sjekket jm åpningen og jeg hadde nesten full åpning, bare en liten kant igjen. Trykketrangen begynte å melde seg, men jeg følte liksom at det ikke tok helt tak, for vannet hadde enda ikke gått.
Jeg gikk utav badekaret og tok noen rier ved kanten for å få vekk den lille kanten. Deretter la jeg meg på siden i senga. Jm hadde funnet en pute som jeg hadde mellom beina. Nå fikk jeg ei ri som var så intens at jeg ble kvalm. Og kasta opp noen ganger. Men etter det gikk kvalmen over igjen.
Jm skulle ta vannet mitt, men måtte vente på en ri. Fordi da ble hinnen spent og det var lettere å få tak på den. Wææ det var en forferdelig ri. Nå kom trykketrangen enda mer også. Men det viste seg at den ikke var effektiv nok, så jeg fikk en sprøyte i låret for å få opp effektiviteten. Og nå ble det fart på sakene! Jeg trykka og trykka. Men jeg var flink og presset forsiktig. Og jm holdt igjen hodet slik at det ikke kom ut for fort. Og vips var hodet ute, og et press til så var resten av kroppen ute. Ca 20 min med pressing.
Hun la babyen først på låret mitt, siden jeg lå på siden, så fikk jeg den på brystet mitt etter jeg fikk snudd meg. Og da fikk vi se det vi hadde ventet så lenge på: det var en gutt!! :)
Prinsen kom kl 05.50, ca 3 timer etter vi ankom sykehuset. Og jm rakk akkurat å ta imot ham før vaktskiftet kl 7 :)
Han ble veid og målt ca kl 8, og da var han 3950gr, 52cm lang (hun sa først 53cm, men målte igjen uten å rette ut knærne, og da ble det 52cm), og 35cm rundt hodet.
Han var så rolig og snill, men likte aldeles ikke å bli stukket med K-sprøyta. Da var han lik storesøster når hun er fornærmet :)
Han sov stort sett hele den første dagen, så jeg var litt redd vi ikke skulle få kommet i gang med ammingen før vi måtte hjem. Siden vi bare får ligge 1 dag på fødeloftet. Men han tok det igjen når natta kom, så da fikk vi øvd oss litt :)
Tiden etterpå har gått i kos og kos og kos :) Storesøster har tatt imot han med åpne armer og er så snill med han. Og hanselv er som det står om i bøkene: sover, spiser og bæsjer. Så deilig å erfare at babyer kan være slik også (det hadde vi ikke med tulla).
